Våre nettsider bruker informasjonskapsler, "cookies". Ved å bruke denne nettsiden aksepterer du vår bruk av informasjonskapsler.

Utenlandstur for avd.Haugaland

Hei

SMC avd. Haugaland ønsket å reise på langtur sommeren 2015. Flere turforslag ble presentert og diskutert på medlemsmøter i løpet av året, og valget falt til slutt på Moseldalen, der endestasjonen skulle være Trier, Tysklands eldste by.  Avreise ble satt til fredag 24. juli og hjemkomst søndag 2. august.  Da hoteller skulle bestilles, talte gjengen fem personer, fire menn og ei dame.

SMC avd. Haugaland ønsket å reise på langtur sommeren 2015. Flere turforslag ble presentert og diskutert på medlemsmøter i løpet av året, og valget falt til slutt på Moseldalen, der endestasjonen skulle være Trier, Tysklands eldste by.  Avreise ble satt til fredag 24. juli og hjemkomst søndag 2. august.  Da hoteller skulle bestilles, talte gjengen fem personer, fire menn og ei dame.

Reiseplan i korte trekk: Haugesund-Stavanger-Kristiansand-Hirtshals-Aalborg-Husum-Hameln-Koblenz-Trier-Ahaus-Rendsburg-Ribe-Hirtshals…… For noen ble siste etappe Ribe -de danske øyer og broer – Sør- Sverige og videre mot Oslo og hjem over Notodden og Haukeli. Lærdommen er: Bestill ferje hjem i god tid.

Været må få et avsnitt, for skyer og temperatur er svært så normale tema blant nordmenn. Det regna litt mange dager, det var strålende fint to dager, de fleste dagene var sånn litt av alt, men dag to, på turen fra Aalborg til Husum, ble det tømt vanntønner over oss, akkompagnert av torden og lyn. Dette var definitvt det Yr.no kaller «røde skyer». Når «rødt vær» kombineres med rødt felt på bensinmåleren, da kan det fort bli forsinkelser. Ikke helt ufarlige heller. Å kjøre i så kraftig regn betyr omtrent null sikt, og når vi hadde oppdraget «finn en bensinstasjon», og ikke var helt sikre på hvor den kunne finnes, da var det spennende nok ei stund. Likevel, vi (les: Kjell Otto) fant bensin, og han fant også veien tilbake til sykkelen med tom tank. Imponerende! I mellomtiden studerte to av oss hvordan en helt vanlig parkeringsplass og vei forvandles til en liten innsjø på utrolig kort tid. Vi tok ikke sjansen på å kjøre syklene ut i «havet», for vi kunne ikke vite hvor dypt det var.

SDC13668

Snart dypt nok til en svømmetur

Biler kjørte i alle fall med vann helt oppunder dørene. Vel, regnskyllet gikk over, syklene fikk bensin, sjåførene fikk mat og vi fant veien til Husum og et flott hotell der klærne tørka mens vi kikka på gamlebyen og spiste et nydelig fiskemåltid.

Tyskland er synonymt med Autobahn, tenker dere kanskje. Joda, om man vil, kan landet krysses i alle retninger på motorveier, og for dem som kjørte via Sjælland og Sverige hjem, var  de en velsignelse.  Ellers valgte vi gjerne «unngå motorvei» når GPS-en skulle programmeres.  Dermed fikk vi se mange koselige små steder, også i Nord-Tyskland. I tillegg dumpa vi inn på et treffsted for motorsyklister rundt kl. 16 en søndag ettermiddag. Vi sammenligna så klart med Aksdal kro en søndag kl. 16, og kunne raskt konstatere at antall besøkende var den største forskjellen. I tillegg var ikke dette ei kro, men en motorsykkelforhandler så det var ekstra mange sykler å se på. De lokale MC-førerne derimot oppførte seg akkurat som vi på Aksdal kro; de prata og drakk kaffe og kikka på sykler. En annen dag tok vår venn GPS oss inn på svingete veier som var smale, våte, bratte, mørke (i en skog) og glatte (nedfall fra trærne). Dette var så fjernt fra A1 som du kan komme!  Det må sies et par ting til om veier. For det første er det betryggende å få beskjed om spor i veien, oljesøl og skitten veibane. Vi smilte nok noen ganger, for veistandarden der advarselen ble gitt var ofte bedre enn vi er vant til hjemme, særlig når det gjaldt humpete vei og skader på veibanen. For det andre ble vi også rikelig informert om «Umleitung». Herr GPS tok ikke særlig hensyn til dette aspektet i utgangspunktet, og noen dager økte både antall kilometer og antall timer i forhold til oppsatt plan. Ble vi sure og gretne da?

Nei, denne gjengen var absolutt ikke sure. Latter og godt humør både morgen og kveld, og praten gikk godt enten det gjaldt alvorlige tema eller vitsefortelling. Tor Willy og Trygve hadde hovedansvar for veivalg og kjørte først. De hadde nemlig programmerte GPS-er. Rart det der med GPS-er. De får beskjed om samme startsted og samme endepunkt, men de er uenige om veivalget. Et relativt menneskelig trekk.  

I tillegg til at vi fem hadde det hyggelig sammen, møtte vi trivelige mennesker underveis. De jobbet i kafeer, på restauranter, var hotelleiere eller resepsjonister (en hadde vært på MC-tur til Nordkapp,og viste stolt bilde derfra) eller de var medtrafikanter som slapp oss fram i rundkjøringer og kryss. I tillegg møtte vi hjelpsomme mennesker da vi hadde problemer med et hjul, både en tilfeldig kunde på en bensinstasjon og de ansatte på MC-butikk og –verksted.  Andre igjen ville høre hvor vi kom fra, tilbød seg å ta bilder av oss eller de fortalte om lokale severdigheter som Europas lengste jernbanebro som gikk like ved en bensinstasjon vi hadde stoppa på.  Slikt beriker en tur.

DSC03491

Europas lengste kalksteins jernbanebro byggeår 1853

Mat og drikke er en annen berikelse i turhverdagen. Vi nøt både middager og desserter, og vi smakte gode viner og godt øl.  Vi var enige om å smake på det lokale i størst mulig grad, men vi var også gjester på Subway og på italiensk og gresk restaurant. Den siste hadde interiør henta fra Hellas og maten var i toppklasse. AT de venta på oss så vi fikk mat etter sen ankomst var ikke noe minus, og at hotelleieren kjørte oss dit i egen privatbil hører vel til sjeldenhetene selv med god service. 

Vi hadde med vilje valgt sentrumsnære hoteller med parkeringsplass og enkel tilkomst. Noen av disse lå også svært sentralt i forhold til reisende med tog. Dermed ble det «Trainspotting» ei hel natt for noen i Hameln. I Husum hadde vi mye stillere naboer da rommet vendte ut mot en gammel kirkegård. De fleste hotellene tilbød frokost mot ekstra betaling, og det var ikke automatisk slik at frokosten til 7 euro var bedre enn den til 5. Som i Norge, kosta det en del mer å ha rom alene, men ikke alle steder. Noen hadde faktisk enkeltrom med bare enkelt seng, men det vanligste var dobbeltseng uansett.  Hotellet/overnattingsstedet i Ribe i Danmark het Weis stue, og var fra 1704. Det lå midt i gågata, og vi måtte parkere et stykke unna. Det var jo en ulempe, men du og du for et sjarmerende gammelt hus og rom med sjel! Må ses, men jeg kan nevne skeive gulv, lav takhøyde, bratt trapp, gammeldags krok på døra til annen etasje og koselig bakhage. Helt spesielt, og dette fant vi faktisk helt tilfeldig.

I Hameln fikk vi ganske god tid til å rusle rundt og se oss om. Byen har et godt bevart gammelt sentrum. Den ligger langs den tyske eventyrveien,  og her var mange spor etter rottefangeren i Hameln. Trier har sine romerske minnesmerker, og her hadde vi en kjørefri dag som vi brukte til sightseeing. Undertegnede har et nært forhold til denne byen, og var svært fornøyd med å få vist den fram. Vi passerte Porta Nigra, besøkte Zurlauben ved bredden av Mosel, vandra langs elvebredden forbi de gamle Moselkranene like til Römerbrücke, den romerske broa. Derfra gikk vi opp i byen, fordypa oss i utgravinger av romerske bad og fikk en liten historietime i det romerske amfiteateret. På hjemveien gikk vi forbi Basilika, også et bygg fra romertiden, før vi spiste lunsj og begynte den lange vandringen for å finne sko til Stein. Undertegnede hadde skrytt uhemma av hvor mange skobutikker Trier har, og det er jo sant, men de fleste hadde ikke ordentlig store størrelser.

Med andre ord ble det  lite shopping på denne (gutte-)turen. Noe havna imidlertid i toppboksen.  Nye, gode kjørestøvler nedsatt til 1/3 av prisen kunne vi ikke gå fra, og ingen passerer vel grensa til Tyskland eller Sverige uten å handle litt godteri, både til voksne og barn? Vi sjekka ut MC-butikken Hein Gericke også, men utfallet ble magert. Regnhansker tror jeg var det hele. Da jeg kom hjem, viste det seg at de to parene jeg hadde anskaffa, bestod av tre hansker størrelse L og en størrelse M. Ikke helt vellykka kjøp, kan du si.

Hjemturen var planlagt ut fra kjørelengde og at vi ikke ville kjøre samme rute som sørover. Vi stoppa i totalt ukjente byer, Ahaus og Rendsburg i Nord-Tyskland, før vi kom til Ribe i Danmark der vi hadde planlagt en fin sistedag med byvandring, sol og god mat. Selv om oppholdet i Ribe ble mye prega av jakten på ferjebillett for de tre av oss som ikke hadde ordna opp på forhånd, hadde vi en fin ettermiddag i Danmarks eldste by. Kvelden ble imidlertid kort, for vi måtte jo stå opp grytidlig neste dag (pga. Fyn-Sjælland –Sverige-etc).

Faktisk stod vi opp og kjørte så tidlig at motorveien var tom for andre kjøretøy  nesten en halv time. Creepy, som i en film der bare du er gjenlevende på jorda. Frokost hadde vi heller ikke tid til før avgang. Den ble i stedet inntatt ved Lillebælt.

DSC03545

Frokost ved Lillebælt

Været var heldigvis fint så både de danske øyene og Sør-Sverige bød på problemfri kjøring. En av oss takka for seg i Oslo, og to gjorde unna siste etappe til Notodden. Der kom vi akkurat for seint til bluesfestivalen, og nesten for seint til å få kjøpe mat. Kebabsjappa redda oss. Neste dag måtte vi også tidlig opp (Tor Willy skulle jo på jobb kl. 15!), og vi fant fram varme klær før Haukeli, der Yr hadde sagt det skulle være 4gr. Og så kaldt var det.

Turen kosta ca 14-15000, og vi som kjørte lengst, trilla ca 4000 km på disse 11 dagene.

Kilometer stand

Kilometer stand vel parkert hjemme.

Vi opplevde en tom bensintank, et dekk uten luft og en trailer som hadde nærkontakt med speilet på en av syklene da vi stod parkert på et trangt og vanskelig sted. Grunnen til stansen var punkteringen, og de med luft kunne ikke bare forlate den uheldige sånn uten en prat og en plan. Til tider føltes trailere og busser store og nærgående i tett trafikk og man fikk påminnelser om hvor viktig det er å være konsentrert, bruke speil og kjøre med hodet. Vi holdt gruppa godt samla og kjørte ca. en times etapper mellom hver strekk på beina, noe som fungerte godt både for det man sitter på og for konsentrasjonen.

Mer kunne vært nevnt, og noe av det nevnte kunne sikkert vært viska ut. Uansett er det vanskelig å gi et skikkelig bilde av en tur. Turer må oppleves. En må være deltaker for å få det rette inntrykket av regnvær, soldager, fine hoteller, hyggelige mennesker, trivelige hotellromsamlinger, omkjøringer, mat og drikke, severdigheter, shopping, hendelige uhell, grenseshopping og GPS-diskusjoner. Diskusjonen om langtur neste år er allerede i gang. Hvor? Når? Hvor lenge? Ingenting er bestemt, annet enn at vi har lyst å gjenta suksessen. Og da kan det godt være flere med, for dette var veldig kjekt.

Som dame på «guttatur» sier Karin med dette takk for turen til Tor Willy, Trygve, Stein og Kjell Otto.

Flere bilder ligger i Avd. Haugaland`s billdegalleri.

Aktivitetskalender